Da jeg dro til Nord-Irland på mitt IFYE-opphold, visste jeg ikke hva som ventet meg. Jeg ble ønsket velkommen av to flotte mennesker, som begge har vært IFYE-ere selv, noe som gjorde at jeg slappet av omtrent fra første stund.

Mannen i huset, Trevor, er keramiker, så den uken jeg var hos dem var veldig begivenhetsrik. De tok meg med litt rundt omkring, men det som festet seg mest, var roen som kom når jeg fikk være med Trevor inne i verkstedet hans. Han lager haugevis med keramikkdyr: harer, sauer, griser, esler – ja, og juleornamenter som selges på diverse turiststeder. Mens jeg var der, jobbet han med ei stor bestilling av sauer og juleornamenter, så det fikk jeg lov å hjelpe han med. Har ikke tall på hvor mange sauer jeg glaserte de dagene, men da jeg dro var han ikke så veldig langt unna «The Magic Number», som for øvrig var 200. Jeg fikk lov å lage egne ting også.

Da jeg dro hjem, var kofferten full av skåler, engler, gris og sau, som jeg selv har laget. DET er hva jeg kaller (enda) et minne for livet!  Han jobber ikke bare fra verkstedet sitt, en dag dro vi til Newcastle for å aktivisere på et eldrehjem. Vi hadde mange trivelige samtaler inne i verkstedet hans, og han sa at han syns det var godt å kunne bli kjent med meg på en annen måte enn bare ved å dra rundt å se «alt». Jeg må innrømme at det var veldig godt å bli kjent med han, Claire (kona) og Ellie (dattera) og sitter igjen med følelsen av at jeg kjenner dem som mennesker og ikke bare som «noen jeg bodde ei uke hos".
 - Liv Elin Vangen