Nyhetskriterier

4H skal bli størrre og synligere. Målet er at flere skal bli kjent med 4H og aktivitetene våre og at flere skal bli med.

Høsten er høstfesttid i 4H. Da viser stolte 4H-ere fram det de har jobbet med gjennom det siste året. Høstfesten er en fin anledning til å vise fram 4H og klubben din.

Vi oppfordrer klubbene til å invitere familie, venner, bekjente - ja, hele bygda til høstfeste. Gi dem en anledning til å bli kjent med 4H og alt det morsomme som skjer i organisasjonen vår.  Medlemmene lærer ved å gjøre og opplever mestring. i 4H er det plass til alle.

Del bilder/videoer av høstfesten på sosiale medier - NB! Husk å be om samtykke før du deler bilder.

Inviter en journalist fra lokalavisa til høstfesten. Om de ikke kan komme på selve høstfesten, kan klubben sende en liten tekst og bilder til avisa fra høstfesten - ofte vil det komme på trykk.

Vi har laget maler til pressemelding klubbene kan sende ut før/etter høstfesten. Dette er et utkast og klubbene står fritt til å redigere teksten som det passer.

• Mal pressemelding høstfest_bokmål (kommer)
• Mal pressemelding høstfest_nynorsk (kommer)

Lykke til med å vise fram 4H på årets høstfest!

Fire hå blir skrevet på mange måter, her har vi utarbeidet skriveregler for 4H.

• 4H skal skrives uten bindestrek eller ekstra mellomrom. 4H er riktig.
  4-H, 4 H og 4h er feil. 4-H benyttes i amerikansk rettskrivning, men ikke på norsk.
   
• Det skal være bindestrek når 4H settes sammen med et annet ord og aldri stor bokstav etter bindestreken.
  et heter 4H-er, 4H-prosjekt og 4H-klubb.
  Unntakene er selve navnet til organisasjonen. Det heter 4H Norge og 4H Oppland.
   
• 4H-ere er slett ikke 4H’ere. Apostrof skal svært sjelden brukes på norsk, og aldri når du skriver 4H-ord. 4H sin eller 4H sitt skrives 4Hs, ikke 4H’s. 4H’ skal heller ikke forekomme.
   
• I 4H er det alltid stor H. Det skal normalt ikke være store bokstaver midt i setninger med mindre det er et egennavn slik som 4H.
   
• Du kan forklare hva H-ene står for ved å skrive hode, hjerte, hender og helse, men i 4H-løftet kan vi bruke stor H på disse ordene.
   
• Vi er alle med i 4H Norge selv om vi som ofte forkorter dette ved å si at vi er med i 4H. Du kan altså si 4H når du sammenlikner oss med ungdomslag og bygdeungdomslag, men du skal si 4H Norge når du sammenlikner oss med f.eks. Noregs Ungdomslag eller Norges Bygdeungdomslag.
   

Språkreglene er kvalitetssikret av Språkrådet.

Retningslinjene er gjeldande for alle 4H-klubbar, 4H-gardar, 4H i fylka og 4H sentralt.

• Fotografen skal alltid spørje dei som blir avbilda om det er greitt at ein tek bilete og informere om kva ein skal bruke bileta til. Dei som motset seg dette skal ikkje bli avbilda.

• Er ein eller fleire bestemte personar i hovudfokus for biletet, skal ein alltid ha samtykke frå alle som direkte eller indirekte kan identifiserast før biletet blir publisert. Er dei som er avbilda under 15 år, må òg dei føresette samtykke til publiseringa.

• Er det situasjonen eller aktiviteten som er hovudfokus i biletet, kan biletet vanlegvis bli offentleggjort utan samtykke frå dei avbilda. Dette gjeld så lenge bileta er harmlause og ikkje på nokon måte kan kjennast krenkande for dei som er avbilda. Men ha likevel som hovudregel; spør først – og respekter svaret.

• Samtykke treng ikkje vere skriftleg, men det skal ikkje vere rom for tvil om at samtykke verkeleg er gjeve. Samtykket må vere ei aktiv handling. Den som skal publisere bileta må informere om kva opplysningane og bileta skal brukast til og kor tid dei eventuelt skal slettast.

• Ver spesielt varsam ved publisering på nett. Vurder om det er naudsynt å ta med namn på personane som er avbilda. Dess fleire opplysningar som blir lagt ut, dess større sjanse er det for at opplysningane blir misbrukte.

• Ved offentleggjering av bilete skal opphavsmannen (den som har teke biletet) bli kreditert med fullt namn. Skriv namnet i biletteksten.

• Ha alltid løyve frå opphavsmann eller den som har retten til biletet før du publiserer det.

Retningslinjene for biletbruk i 4H er utarbeidde i samarbeid med Datatilsynet.

Når du skal jobbe med synliggjøring bør du bli kjent med de gode verktøyene vi har, og med retningslinjer for hvordan vi skal informere om 4H med hensyn til logo, språkbruk, bildebruk osv.

4H Norge bruker ulike virkemidler for å bli gjenkjent, husket og assosiert med våre verdier. Dette kaller vi 4H sin grafiske profil. Den består av:

• logo
• kløver
• fargepalett
• typografi
• grafiske elementer/mønster
• ulike maler som alle klubber og fylkene kan bruke.

Noe er valgfritt å bruke, bl.a. maler for plakater, invitasjoner og brosjyrer. Andre elementer må du bruke for å ta vare på 4H sin profil og bidra til at organisasjonen blir gjenkjent og lagt merke til. Dette er spesielt viktig med hensyn til bruk av logoen og kløveren.

I profilhåndboka (PDF, 18MB)finner du retningslinjer for hvordan de ulike elementene kan og skal brukes.

Les mer om 4H Norge sin grafiske profil - her kan du også laste ned ulike elementer.

Her finner du gode fototips.

1. Bli kjent med lyset

Fotografi betyr “å male med lys”, og da er det logisk at du må tenke over hvilket lys du har til rådighet. Lær deg derfor å forstå og utnytte lyset. Hva slags type lys er det? Hvilken retning kommer lyset fra? Kan du utnytte det til din fordel?

Lys kan skape spennende former, eller det kan ha en særegen karakteristikk som gir bildene et helt eget uttrykk. Tenk forskjellen mellom de skarpe linjene direkte sollys skaper og det bløte, gylne lyset når sola er på vei ned.

Midt på en solrik dag vil du oppleve å få skarpe, tydelige skygger, noe som kan være forstyrrende i landskapsbilder og direkte uflatterende i portretter. For å unngå harde skygger rundt øyne og nese når du fotograferer mennesker, kan du supplere med et eksternt lys eller bruke blits. I tillegg kan du bruke en reflektor. En reflektor er en stor, reflekterende skjerm som gir lys der det vanligvis hadde vært skygger. Du kan også be personen(e) plassere seg vekk fra solen, og til et skygget område. I skyggen er lyset bløtere og jevnere.

I sollys kan det også være utfordrende å eksponere bildet riktig, slik at du får partier som blir alt for lyse eller alt for mørke. Om kameraet ditt har en HDR-funksjon, kan du prøve deg frem med denne. Da vil kameraet ta flere ulike eksponeringer og sette sammen til ett bilde, hvor alle områder forhåpentligvis er mer korrekt eksponert.

Overskyede dager vil på sin side gi mindre skygger og jevnere belysning. Skyene fungerer som naturlig diffusjon.

Utover ettermiddagen og på kvelden blir skyggene mykere, og bildene vil få en helt annen stemning. I penvær er det timene rett etter soloppgang, og rett før solnedgang som gir det vakreste lyset. Disse to tidspunktene kalles «den gylne time», og da får du langt mykere og varmere lys enn midt på dagen.

Direkte sollys gir skarpe, tydelige skygger som kan skape spennende former.

Utover kvelden og under «den gylne time» får du et vakkert, mykt og gyllent lys.

2. Tenk komposisjon

Et bilde blir bedre om det skaper et inntrykk av dybde. Finn et element som kan ligge i forgrunnen og lede innover mot det du virkelig ønsker å ta bilde av. Se etter forgrunn, midtgrunn og bakgrunn i din komposisjon. Dette skaper dybde og tredimensjonalitet i bildet.

3. Ledende linjer

Se etter ledende linjer som for eksempel en sti, vei, bro, et gjerde etc., som leder øyet innover mot hovedmotivet. Dette skaper også dybde og tredimensjonalitet i bildet.

4. Pass på bakgrunnen

Hva ønsker du å ta bilde av? Vel så viktig er det å tenke over hva du ikke ønsker å ha med i bildet. En forstyrrende bakgrunn eller distraherende elementer kan ødelegge bildet (f.eks søppelbøtter, strømskap, parkerte biler etc.). Ofte kan du rette på det med å ta et skritt til siden slik at bakgrunnen endres eller gå nærmere slik at motivet fyller bilderammen og uvesentligheter ikke kommer med. Det er for eksempel veldig kjedelig å oppdage at personen du har tatt bilde av, har en lyktestolpe som vokser opp fra hodet.

En annen måte å luke vekk distraherende elementer, er å bruke større blenderåpning på kameraet (f.eks f/1.4, f/2 eller f/2.8). Da blir hovedmotivet skarpt og bakgrunnen uskarp/«blurry». En uskarp bakgrunn vil også skille hovedmotivet fra bakgrunn og dermed skape dybde i bildet. På mobilen, kan du bruke «portrett-modus» som gir effekten av uskarp bakgrunn.

Ønsker du derimot at bakgrunnen skal komme bedre frem (ved f.eks landskapsfotografering), bruker du en mindre blenderåpning (f.eks f/5.6, f/8, f/11). Jo mindre blenderåpning, jo skarpere bakgrunn.

5. Gå ned på øyehøyde

Når du har motiver som er lavere enn deg selv, for eksempel blomster, dyr eller barn, bør du komme deg ned på øyehøyde når du fotograferer, f.eks ved å sette deg ned på kne eller legge deg på magen.

Dette gir deg mer interessante bilder – til dels fordi du vil få himmelen og ikke bakken eller gresset under motivet som bakgrunn, og fordi du vil få en nærere forbindelse med motivet når du er på øyehøyde med det.

6. Gå nærmere

Ved fotografering av mennesker og dyr, blir bilder ofte bedre ved å gå nærmere eller zoome inn. Et portrett der ansiktsuttrykk kommer tydelig fram, er ofte mer interessant enn et intetsigende bilde langt unna. Et tettere utsnitt gir nærere kontakt med motivet, samtidig som du fjerner elementer som forstyrrer. Hovedmotivet kommer klart frem og bildet blir mer spennende.

Overskrift/tittel

Overskriften skal gi leseren lyst til å lese hele artikkelen. En god overskrift kan få leseren til å lese om tema hen ellers ville bladd forbi. Overskriften skal «selge» artikkelen, men den må holde det den lover. Ofte lager vi overskriften helt til slutt.

En overskrift skal:

• skape forventning
• være forståelig og tydelig
• ikke love mer enn hva teksten handler om
• være så kort og presis som mulig, uten forkortelser.

Ingress

Ingressen er enten et sammendrag av teksten (nyhetssak) eller en innledning (reportasje).

Når leseren har sett overskriften og bestemt seg for å lese videre, er det ingressen som avgjør om hen kommer til å lese hele artikkelen. Derfor må ingressen gi interessante og viktige opplysninger, og framfor alt; gi leseren lyst til å få vite mer om det vi skriver om.

En ingress skal være kort. Korte notiser trenger ingen ingress – fordi selve teksten ikke er stort lenger enn ingressen.

Det er forskjell på ingresser i nyhetssaker og reportasjer.
I nyhetssaker skal ingressen raskt gi svar på spørsmålene:

• Hvem?
• Hva?
• Hvor?
• Når?
• Hvordan?
• Hvorfor?

(Disse er også ofte kalt «de seks hjelperne»). Ofte kan ikke ingressen svare på alle de seks spørsmålene. Da kan den bli for lang, og ikke alle spørsmålene er like viktige i alle saker.

I reportasjer skal ingressen vekke nysgjerrighet og gi lyst til å lese videre.

Byline

Her står navnet til journalisten og fotografen/illustratøren. Byline plasseres ulikt i ulike aviser og blader. Det mest vanlige er at den kommer rett etter ingressen eller helt til slutt i artikkelen.

Brødtekst

Etter ingressen kommer selve innholdet, brødteksten, med utfyllende opplysninger om det du har presentert i overskriften og ingressen.

I nyhetsartikler må brødteksten ha det viktigste først. Hvis det ikke er plass til hele artikkelen i avisa, skal redaksjonen kunne kutte teksten bakfra.

Reportasjer har ofte ikke en like stram oppbygning som en nyhetssak, men bør også kunne kuttes. Hvis redaksjonen vil gjøre store forandringer i teksten, skal den alltid ta kontakt med den som har skrevet den.

Gjør avtale om hvor lang teksten du leverer, bør være. Vi måler ofte tekstlengden i antall tegn eller antall ord.

Mellomoverskift/mellomtittel

Mellomoverskrift brukes til å framheve viktige stikkord i brødteksten. I tillegg gir det luft og rom i artikkelen og gjør den mer oversiktlig. En mellomoverskrift bør bestå av to til tre ord.
For leseren kan mellomoverskriftene gi et raskt overblikk over hva saken handler om og fortelle hvilke avsnitt som er interessante.

Bilder/illustrasjoner

Bilder og illustrasjoner er viktige. Et flott eller interessant bilde, eller en spennende
illustrasjon, kan få leseren til å stoppe opp ved akkurat din artikkel. Hvis du publiserer artikkelen på hjemmesiden til klubben din, bør bildet stå sammen med ingressen så det fanger oppmerksomheten og er godt synlig.

Bildetekst

Dette er en liten tekst som beskriver bildet. Navn på personer og steder må være riktig skrevet. Du kan også skrive hvor personene er fra og hvor gamle de er.

En nyhet er noe som nettopp har skjedd, eller noe vi nettopp har fått vite om.
edaksjonens jobb er å velge ut hva som skal presenteres som nyheter. I dette arbeidet ser de etter saker som oppfyller ett eller flere nyhetskriterier - også kalt VISAK-kriteriene:
V- Vesentlig: Det som angår, interesserer og er viktig for mange.
I - Identifikasjon: Mennesker og hendelser vi kjenner oss igjen i. «Det kunne vært meg».
S - Sensasjon: Det ingen hadde trodd kunne skje, må skille seg ut fra det som er "vanlig".
A - Aktuelt: Det som er nært i tid eller sted, eller som kan knyttes til andre aktuelle nyheter.
K - Konflikt: Det som skaper, eller kan skape, debatt og konflikt.

I tillegg nevvnes også ofte disse kriteriene:
Nærhet: Geografisk eller psykisk. Det som skjer utafor stuedøra.
Elite og kjendiser: Kjente personer, ledere og eksperter gir saken tyngde og oppmerksomhet.

Når du jobber med synliggjøring er det lurt å tenke over hva som gjør aktiviteten, saken, arrangementet, prosjektet eller leiren du vil fortelle om, til godt nyhetsstoff.
Husk også at media alltid er interessert i engasjerte mennesker og gode historier.