-
Kan du skrive 4H? Skriveregler for 4H
Fire hå blir skrevet på mange måter, her har vi utarbeidet skriveregler for 4H.
- 4H skal skrives uten bindestrek eller ekstra mellomrom. 4H er riktig.
4-H, 4 H og 4h er feil. 4-H benyttes i amerikansk rettskrivning, men ikke på norsk.
- Det skal være bindestrek når 4H settes sammen med et annet ord og aldri stor bokstav etter bindestreken.
et heter 4H-er, 4H-prosjekt og 4H-klubb.
Unntakene er selve navnet til organisasjonen. Det heter 4H Norge og 4H Oppland.
- 4H-ere er slett ikke 4H’ere. Apostrof skal svært sjelden brukes på norsk, og aldri når du skriver 4H-ord. 4H sin eller 4H sitt skrives 4Hs, ikke 4H’s. 4H’ skal heller ikke forekomme.
- I 4H er det alltid stor H. Det skal normalt ikke være store bokstaver midt i setninger med mindre det er et egennavn slik som 4H.
- Du kan forklare hva H-ene står for ved å skrive hode, hjerte, hender og helse, men i 4H-løftet kan vi bruke stor H på disse ordene.
- Vi er alle med i 4H Norge selv om vi som ofte forkorter dette ved å si at vi er med i 4H. Du kan altså si 4H når du sammenlikner oss med ungdomslag og bygdeungdomslag, men du skal si 4H Norge når du sammenlikner oss med f.eks. Noregs Ungdomslag eller Norges Bygdeungdomslag.
Språkreglene er kvalitetssikret av Språkrådet.
- 4H skal skrives uten bindestrek eller ekstra mellomrom. 4H er riktig.
-
Bilder - Retningslinjer for biletbruk i 4H
Retningslinjene er gjeldande for alle 4H-klubbar, 4H-gardar, 4H i fylka og 4H sentralt.
- Fotografen skal alltid spørje dei som blir avbilda om det er greitt at ein tek bilete og informere om kva ein skal bruke bileta til. Dei som motset seg dette skal ikkje bli avbilda.
- Er ein eller fleire bestemte personar i hovudfokus for biletet, skal ein alltid ha samtykke frå alle som direkte eller indirekte kan identifiserast før biletet blir publisert. Er dei som er avbilda under 15 år, må òg dei føresette samtykke til publiseringa.
- Er det situasjonen eller aktiviteten som er hovudfokus i biletet, kan biletet vanlegvis bli offentleggjort utan samtykke frå dei avbilda. Dette gjeld så lenge bileta er harmlause og ikkje på nokon måte kan kjennast krenkande for dei som er avbilda. Men ha likevel som hovudregel; spør først – og respekter svaret.
- Samtykke treng ikkje vere skriftleg, men det skal ikkje vere rom for tvil om at samtykke verkeleg er gjeve. Samtykket må vere ei aktiv handling. Den som skal publisere bileta må informere om kva opplysningane og bileta skal brukast til og kor tid dei eventuelt skal slettast.
- Ver spesielt varsam ved publisering på nett. Vurder om det er naudsynt å ta med namn på personane som er avbilda. Dess fleire opplysningar som blir lagt ut, dess større sjanse er det for at opplysningane blir misbrukte.
- Ved offentleggjering av bilete skal opphavsmannen (den som har teke biletet) bli kreditert med fullt namn. Skriv namnet i biletteksten.
- Ha alltid løyve frå opphavsmann eller den som har retten til biletet før du publiserer det.
Retningslinjene for biletbruk i 4H er utarbeidde i samarbeid med Datatilsynet.
-
Grafisk profil for 4H
Når du skal jobbe med synliggjøring bør du bli kjent med de gode verktøyene vi har, og med retningslinjer for hvordan vi skal informere om 4H med hensyn til logo, språkbruk, bildebruk osv.
4H Norge bruker ulike virkemidler for å bli gjenkjent, husket og assosiert med våre verdier. Dette kaller vi 4H sin grafiske profil. Den består av:
- logo
- kløver
- fargepalett
- typografi
- grafiske elementer/mønster
- ulike maler som alle klubber og fylkene kan bruke.
Noe er valgfritt å bruke, bl.a. maler for plakater, invitasjoner og brosjyrer. Andre elementer må du bruke for å ta vare på 4H sin profil og bidra til at organisasjonen blir gjenkjent og lagt merke til. Dette er spesielt viktig med hensyn til bruk av logoen og kløveren.
I profilhåndboka (PDF, 18MB)finner du retningslinjer for hvordan de ulike elementene kan og skal brukes.
Les mer om 4H Norge sin grafiske profil - her kan du også laste ned ulike elementer.
-
Bilder/foto
-
Slik bygger du opp en avisartikkel
Overskrift/tittel
Overskriften skal gi leseren lyst til å lese hele artikkelen. En god overskrift kan få leseren til å lese om tema hen ellers ville bladd forbi. Overskriften skal «selge» artikkelen, men den må holde det den lover. Ofte lager vi overskriften helt til slutt.
En overskrift skal:
- skape forventning
- være forståelig og tydelig
- ikke love mer enn hva teksten handler om
- være så kort og presis som mulig, uten forkortelser.
Ingress
Ingressen er enten et sammendrag av teksten (nyhetssak) eller en innledning (reportasje).
Når leseren har sett overskriften og bestemt seg for å lese videre, er det ingressen som avgjør om hen kommer til å lese hele artikkelen. Derfor må ingressen gi interessante og viktige opplysninger, og framfor alt; gi leseren lyst til å få vite mer om det vi skriver om.
En ingress skal være kort. Korte notiser trenger ingen ingress – fordi selve teksten ikke er stort lenger enn ingressen.
Det er forskjell på ingresser i nyhetssaker og reportasjer.
I nyhetssaker skal ingressen raskt gi svar på spørsmålene:- Hvem?
- Hva?
- Hvor?
- Når?
- Hvordan?
- Hvorfor?
(Disse er også ofte kalt «de seks hjelperne»). Ofte kan ikke ingressen svare på alle de seks spørsmålene. Da kan den bli for lang, og ikke alle spørsmålene er like viktige i alle saker.
I reportasjer skal ingressen vekke nysgjerrighet og gi lyst til å lese videre.
Byline
Her står navnet til journalisten og fotografen/illustratøren. Byline plasseres ulikt i ulike aviser og blader. Det mest vanlige er at den kommer rett etter ingressen eller helt til slutt i artikkelen.
Brødtekst
Etter ingressen kommer selve innholdet, brødteksten, med utfyllende opplysninger om det du har presentert i overskriften og ingressen.
I nyhetsartikler må brødteksten ha det viktigste først. Hvis det ikke er plass til hele artikkelen i avisa, skal redaksjonen kunne kutte teksten bakfra.
Reportasjer har ofte ikke en like stram oppbygning som en nyhetssak, men bør også kunne kuttes. Hvis redaksjonen vil gjøre store forandringer i teksten, skal den alltid ta kontakt med den som har skrevet den.
Gjør avtale om hvor lang teksten du leverer, bør være. Vi måler ofte tekstlengden i antall tegn eller antall ord.
Mellomoverskift/mellomtittel
Mellomoverskrift brukes til å framheve viktige stikkord i brødteksten. I tillegg gir det luft og rom i artikkelen og gjør den mer oversiktlig. En mellomoverskrift bør bestå av to til tre ord.
For leseren kan mellomoverskriftene gi et raskt overblikk over hva saken handler om og fortelle hvilke avsnitt som er interessante.
Bilder/illustrasjoner
Bilder og illustrasjoner er viktige. Et flott eller interessant bilde, eller en spennende
illustrasjon, kan få leseren til å stoppe opp ved akkurat din artikkel. Hvis du publiserer artikkelen på hjemmesiden til klubben din, bør bildet stå sammen med ingressen så det fanger oppmerksomheten og er godt synlig.
Bildetekst
Dette er en liten tekst som beskriver bildet. Navn på personer og steder må være riktig skrevet. Du kan også skrive hvor personene er fra og hvor gamle de er.
-
Nyhetskriterier
En nyhet er noe som nettopp har skjedd, eller noe vi nettopp har fått vite om.
edaksjonens jobb er å velge ut hva som skal presenteres som nyheter. I dette arbeidet ser de etter saker som oppfyller ett eller flere nyhetskriterier - også kalt VISAK-kriteriene:
V- Vesentlig: Det som angår, interesserer og er viktig for mange.
I - Identifikasjon: Mennesker og hendelser vi kjenner oss igjen i. «Det kunne vært meg».
S - Sensasjon: Det ingen hadde trodd kunne skje, må skille seg ut fra det som er "vanlig".
A - Aktuelt: Det som er nært i tid eller sted, eller som kan knyttes til andre aktuelle nyheter.
K - Konflikt: Det som skaper, eller kan skape, debatt og konflikt.I tillegg nevvnes også ofte disse kriteriene:
Nærhet: Geografisk eller psykisk. Det som skjer utafor stuedøra.
Elite og kjendiser: Kjente personer, ledere og eksperter gir saken tyngde og oppmerksomhet.Når du jobber med synliggjøring er det lurt å tenke over hva som gjør aktiviteten, saken, arrangementet, prosjektet eller leiren du vil fortelle om, til godt nyhetsstoff.
Husk også at media alltid er interessert i engasjerte mennesker og gode historier.