Som 4H-gård må du:
4H-gård Norge oppfordrer til at gården inngår samarbeid med en eller flere lokale 4H-klubber.
Har du et prosjekt eller tiltak du ønsker å søke midler til? Å skrive søknad trenger ikke være vanskelig, men sørg for at du har god tid og et godt gjennomtenkt prosjekt/tiltak.
Når du skal søke om midler, er det ofte lurt å lage en prosjektbeskrivelse eller en prosjektplan. Dette gjør det enklere for deg å fylle ut søknaden, det gjør det mer oversiktlig for den som behandler søknaden din, og det viser tydelig at dette er et godt gjennomtenkt prosjekt eller tiltak.
En prosjektbeskrivelse, eller en prosjektplan, utfyller søknaden din. En prosjektbeskrivelse er en kort beskrivelse av prosjektet. Den trenger ikke være på mer enn to sider. Å skrive en prosjektbeskrivelse kan være tilstrekkelig når du skal gjennomføre et mindre prosjekt eller tiltak. Se forslag til disposisjon for prosjektbeskrivelse her (forslaget er hentet fra Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane).
Hvis du vet hvor du skal søke, kan rekkefølgen på søknadsskjemaet være en pekepinn på disposisjonen til prosjektbeskrivelsen din. Noen tommelfingerregler for innhold i en prosjektbeskrivelse: 1) Hvem er du? 2) Hva vil du ha penger til? 3) Hvor mye trenger du? 4) Totalbudsjett? 5) Utfyllende info om prosjektet eller tiltaket.
Andre viktige ting å ta med er: Hovedmålgruppen for prosjektet eller tiltaket ditt. Hva ønsker du å oppnå med prosjektet eller tiltaket ditt? Hvor mange brukere vil ha nytte av tiltaket ditt? Hvorfor dette er et viktig tilbud. Vis entusiasme i beskrivelsen! Vis at dette prosjektet/tiltaket er viktig!
En prosjektplan er et lengre og mer detaljert dokument og plan for et større prosjekt. Har du et stort prosjekt, kan det være lurt å lage en prosjektplan. En prosjektplan er et styringsdokument for prosjektet og inneholder som regel et hovedmål, eventuelle resultatmål, bakgrunn for prosjektet, et budsjett, en fremdriftsplan og en beskrivelse av hvordan prosjektet skal organiseres. En prosjektplan trenger ikke være veldig lang, men den er mer utfyllende enn en prosjektbeskrivelse.
Oppbyggingen av en prosjektplan kan se slik ut:
De fleste tilskuddsordninger eller fond har et søknadsskjema som som regel ligger på nettsiden, enten som en nedlastbar fil eller et elektronisk skjema.
Prøv å fylle ut alle felt i skjemaet, også de som ikke er obligatoriske. En fullstendig søknad ser mye bedre ut enn en med mange tomme felt eller «lettvinte» svar. De blir ofte luket ut. Her kan prosjektbeskrivelsen din være til god hjelp.
Hold søknaden kort. I søknaden skal du forklare prosjektet eller tiltaket ditt – du trenger ikke argumentere for det her. Det gjør du i prosjektbeskrivelsen/prosjektplanen.
Det er sannsynligvis få eller ingen av dem som skal behandle søknaden din som kjenner til prosjektet/tiltaket ditt. Unngå derfor alle forkortelser og vanskelig fagterminologi (med mindre ordningen er kjent med dette).
Vær direkte! Gå rett på sak i hele søknaden. Sørg for at den som behandler søknaden forstår hva du søker midler til med én gang.
Når du skal søke midler bør du ha et budsjett. Et budsjett skal vise hvilke kostnader du forventer å ha i løpet av prosjektet eller tiltaket ditt. Det skal også vise hvilke inntekter du forventer å få, og hvem som finansierer prosjektet/tiltaket.
Et budsjett trenger ikke være omfattende og stort.
Lag budsjett, selv om det bare er på noen linjer, og selv om støtteordningen ber deg fylle inn et budsjett i søknadsskjemaet.
Budsjettet skal ha både en inntekts- og kostnadsside (helst skal de gå i balanse). Et tilbud eller kostnadsoverslag er ikke et budsjett, men en budsjettpost.
Budsjettet skal gjelde prosjektet/tiltaket du søker om.
Budsjettet viser om du er i stand til å gjennomføre tiltakene du søker om.
Vær realistisk i budsjettet. Ofte får man ikke tildelt hele søknadsbeløpet, så det er greit å gardere seg på en realistisk måte.
Du må gjerne være konkret, men du trenger ikke gå i detalj.
Husk at differansen mellom kostnader og inntekter skal være null. Hvis ikke har du ikke et budsjett i balanse.
Budsjetter dugnadsinnsatsen – det er både en kostnad og en inntekt.
I finansieringsplanen din, altså den delen av budsjettet som gjelder inntekter, legger du inn midlene du søker om. Det er helt greit å legge inn andre støtteordninger her, både de du har fått midler fra og de du søker hos. Har du fått midler fra andre støtteordninger er det veldig positivt – skriv da et stort INNVILGET i parentes bak støtteordningen. Dette viser at andre ordninger har tatt deg på alvor, da vurderer den støtteordningen du søker hos ditt prosjekt/tiltak som mindre risikofylt, og at det er mer sannsynlig at prosjektet/tiltaket blir gjennomført.
Det er greit å legge inn kommentarer i budsjettet.
Som 4H-gård må du:
4H-gård Norge oppfordrer til at gården inngår samarbeid med en eller flere lokale 4H-klubber.
4H-gård Norge er et organisasjonsledd i 4H Norge og et nettverk for alle 4H-gårdane i Norge. I nettverket finn du rundt 50 4H-gårder og 4H-setrer. I styret til 4H-gård Norge sitter representanter fra 4H-gårdenee og en representant fra sentralstyret til 4H Norge.
4H-gård Norge er også del av det europeiske nettverket for besøksgårder; EFCF (European Federation of City Farms).
Driver du en gård og ønsker å skape gode, lærerike gårdsopplevelser for besøkende? Er du i tillegg glad i å formidle hvordan maten i Norge blir produsert, og hvordan du driver landbruk? Ja, da er du den rette personen til å drive en 4H-gård!
Hvordan fungerer naturen, hvordan kan noe gro, og hvordan blir egentlig et frø til? Hvordan steller man dyrene, hvordan kjenner man igjen treslagene vi har, og hvor kommer egentlig maten vår fra? Dette er spørsmål 4H Norge vil at folk skal lære mer om – og derfor ønsker vi at det skal bli enda flere 4H-gårder i Norge.
Med en 4H-gårdsgodkjenningen kan du være trygg på at besøksgården din holder god kvalitet, både innen trygghet og tilbud.
Som 4H-gård er du en del av 4H-gård Norge, et nasjonalt nettverk som gir kunnskap og nye ideer, og du kan dele erfaringer og kreative løsninger med andre 4H-gårder. Du blir også en del av et nettverk av europeiske besøksgårder; European Federation of City Farms (EFCF).
Du blir invitert til kurs og seminarer som kan være til hjelp i utviklingen av besøksgården. I tillegg er det en flott mulighet til å møte de andre 4H-gårdene.
På 4H-gårdene kan barn, unge og voksne delta i ulike oppgaver og aktiviteter. Det er du selv som bonde som skaper tilbudene ut fra hvilke ressurser du har på gården, men 4H-gårdene deler gjerne, og du får mye inspirasjon og idéer fra 4H. Det er også du som bestemmer i hvilke tidsrom du vil drive 4H-gårdsaktiviteten. Åpen gård på en søndag? Matskole, sommerleir, bursdagsfeiring eller kanskje ferietilbud i høstferien – selve «potetferien»? Mulighetene er mange, og kreativiteten blant dagens 4H-gårdseiere er stor. Det alle 4H-gårdene likevel har til felles, er at aktivitetene er i tråd med 4H sine verdier, og at man får «lære ved å gjøre».
Merk at alle godkjente 4H-gårder må følge retningslinjene for 4H-gårder, fylle ut søknad og hente inn nødvendig dokumentasjon og kunnskap som gjelder bl.a. dyrevelferd, forsikring, politiattest, samarbeidsavtale med 4H, kvalitetssikring og trygghet.
Vi hjelper deg med informasjon og veilending i søknadsprosessen for å bli en 4H-gård.
| Del A-C: Søknadskjema | |
| Del A | Eieform Produksjon på gården Bygninger Aktivitetstilbud Egen kompetanse |
| Del B | Vedlegg og dokumentasjon - Søker må legge ved: Kunnskap om regler for fremvisning av dyr (Mattilsynet) Kunnskap om regler for servering av mat (Mattilsynet) Forsikringsbevis (Ansvarsforsikring for besøksgården) Politiattest for ansatte på besøksgården Eventuelle samarbeidsavtaler med lokale 4H-klubber |
| Del C | Søker sikrer HMS-godkjenning. Bruk gjerne HMS-godkjenningen som Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har utviklet spesielt for 4H-gårder. HMS-godkjenning innebærer befaring og sikkerhetsgjennomgang sammen med en representant fra 4H i fylket og HMS-rådgiver fra NLR. I HMS-godkjenningen inngår blant annet beredskapsplan. Denne kan godt bygge på 4H Norge sin beredskapsplan. Dersom du driver Inn på Tunet-virksomhet (IPT) eller har tilsvarende godkjenning, KSL-standard 11, er store deler av HMS-godkjenningen ivaretatt i IPT-godkjenningen. Da blir det ikke med en ekstern HMS-rådgiver fra NLR på godkjenninga. Dersom du driver med hest i 4H-gårdstilbodet ditt, må du også sørge for null avvik i KSL-standard 12 Hest i næring. Sjekkliste med veiledning finner du her. 4H-gård Norge har og et samarbeid med Norsk Hestesenter. Ta kontakt med vår rådgiver landbruk og 4H-gård for mer informasjon om Hest i næring og kurs gjennom Norsk Hestesenter. |
| Del D-F: Godkjenning | |
| Del D | 4H i fylket gjør en totalvurdering. |
| Del E | 4H-gård Norge gir uttalelse. |
| Del F | Generalsekretæren i 4H Norge fatter endelig vedtak. |
Ved godkjenning mottar gården et brev med godkjenningsbevis og tilhørende materiell fra 4H Norge.
Her kan du laste ned relevante dokumenter:
