Ønsker du å bli en 4H-gård?

Har du et prosjekt eller tiltak du ønsker å søke midler til? Å skrive søknad trenger ikke være vanskelig, men sørg for at du har god tid og et godt gjennomtenkt prosjekt/tiltak.

Før du begynner å skrive søknad

• Les alltid formålet til støtteordningen/fondet du søker hos. Jo tydeligere du klarer å vinkle søknaden din mot målsetningene til støtteordningen, desto enklere er det å få midler. Det er alltid fint å kunne forankre prosjektet/tiltaket godt i formålet til støtteordningen.
• Les veiledningen til støtteordningen.
• Se på tidligere tildelinger. Det kan gi en pekepinn på hvor mye det er lurt å søke om, hvem som har mottatt støtte fra ordningen, og om det er en ordning som passer til ditt prosjekt eller tiltak.
• Søk i utgangspunktet på ett prosjekt eller tiltak, men har du flere prosjekter/tiltak i samme periode, kan det være greit å samle alle i én søknad. Da er det viktig at dette kommer tydelig frem i søknadsteksten.
• Det er helt greit, og positivt, å søke midler fra flere ordninger. Det er også viktig å synliggjøre dette i et budsjett.
• Det er sjelden man får innvilget midler til prosjekter eller tiltak som allerede er gjennomført eller satt i gang.
• Selv om det kanskje ikke er påkrevd, er det alltid lurt å lage en skikkelig prosjektbeskrivelse/prosjektplan. Det er et godt utgangspunkt når du skriver søknaden, og det gjør søknadsprosessen mer oversiktlig. Prosjektbeskrivelsen din kan være en god mal for denne og andre søknader.
• Det er alltid lurt å ta kontakt med de som administrerer støtteordningen. Dette gjelder dersom du lurer på om prosjektet ditt er innenfor deres målsetning, eller om du trenger annen informasjon. Hvis du får snakke med riktig person, kan du også forklare prosjektet ditt bedre, og kanskje få noen tips om hva de ser etter.
•  Bruk god tid på søknaden. Den bør ikke være tettpakket med informasjon, men kuttet ned til de viktigste poengene. Ingen liker å lese en lang søknad med lite mellomrom og punktum.

Prosjektbeskrivelse/prosjektplan

Når du skal søke om midler, er det ofte lurt å lage en prosjektbeskrivelse eller en prosjektplan. Dette gjør det enklere for deg å fylle ut søknaden, det gjør det mer oversiktlig for den som behandler søknaden din, og det viser tydelig at dette er et godt gjennomtenkt prosjekt eller tiltak.

En prosjektbeskrivelse, eller en prosjektplan, utfyller søknaden din. En prosjektbeskrivelse er en kort beskrivelse av prosjektet. Den trenger ikke være på mer enn to sider. Å skrive en prosjektbeskrivelse kan være tilstrekkelig når du skal gjennomføre et mindre prosjekt eller tiltak. Se forslag til disposisjon for prosjektbeskrivelse her (forslaget er hentet fra Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane).

Hvis du vet hvor du skal søke, kan rekkefølgen på søknadsskjemaet være en pekepinn på disposisjonen til prosjektbeskrivelsen din. Noen tommelfingerregler for innhold i en prosjektbeskrivelse: 1) Hvem er du? 2) Hva vil du ha penger til? 3) Hvor mye trenger du? 4) Totalbudsjett? 5) Utfyllende info om prosjektet eller tiltaket.

Andre viktige ting å ta med er: Hovedmålgruppen for prosjektet eller tiltaket ditt. Hva ønsker du å oppnå med prosjektet eller tiltaket ditt? Hvor mange brukere vil ha nytte av tiltaket ditt? Hvorfor dette er et viktig tilbud. Vis entusiasme i beskrivelsen! Vis at dette prosjektet/tiltaket er viktig!

En prosjektplan er et lengre og mer detaljert dokument og plan for et større prosjekt. Har du et stort prosjekt, kan det være lurt å lage en prosjektplan. En prosjektplan er et styringsdokument for prosjektet og inneholder som regel et hovedmål, eventuelle resultatmål, bakgrunn for prosjektet, et budsjett, en fremdriftsplan og en beskrivelse av hvordan prosjektet skal organiseres. En prosjektplan trenger ikke være veldig lang, men den er mer utfyllende enn en prosjektbeskrivelse.

Oppbyggingen av en prosjektplan kan se slik ut:

• Sammendrag: Et kort sammendrag av prosjektet: Hva er bakgrunnen for prosjektet? Hvem er målgruppen? Hva er målsetningene? Hvem er med i prosjektet? Sammendraget bør ikke være på mer enn en halv side.
• Hovedmål: Hva er hovedmålet, det overordnede målet med å gjennomføre prosjektet? Målet bør være målbart, slik at det er enklere å rapportere på det. Hovedmålet er ofte ikke mer enn én til to setninger. Hold det konkret og rett på sak, eventuelle utdypninger kommer under «Bakgrunn for prosjektet».
• Resultatmål: Resultatmålene er delmål som bør nås eller som skal gjennomføres, og som støtter opp om hovedmålet. Hovedmålet må kanskje deles opp. Resultatmål gjør det enklere å finne hvilke tiltak eller aktiviteter man skal gjennomføre for å nå hovedmålet. Et prosjekt trenger ikke nødvendigvis å ha resultatmål, men det kan være lurt å konkretisere tiltak og aktiviteter i noen resultatmål. Antallet resultatmål avhenger av størrelsen på prosjektet.
• Bakgrunn: Å beskrive bakgrunnen for prosjektet i en prosjektplan er viktig. Dette for å forankre prosjektet i ulike målsetninger, forklare hvorfor du setter i gang prosjektet, hvem målgruppen er, og hvilke effekter prosjektet kan få for deg og eventuelt samfunnet rundt deg. Bakgrunnen for prosjektet er gjerne også forankringen til støtteordningene. De gode argumentene i bakgrunnen for prosjektet skriver du gjerne også i sammendraget, men da kort og konkret. Bakgrunnen trenger ikke være lang, ikke mer enn én side, avhengig av prosjektets størrelse. Bruk gjerne avsnitt.
• Budsjett: Se budsjett nedenfor.
• Fremdriftsplan: En fremdriftsplan tidfester aktivitetene og tiltakene du skal gjøre i løpet av prosjektperioden. Den viser prosjektstart og prosjektslutt. Mellom start og slutt kan du vise ulike milepæler du planlegger underveis, og hvem som er ansvarlig for de ulike aktivitetene eller tiltakene som skal gjennomføres. En milepæl kan for eksempel være å nå et resultatmål. Fremdriftsplanen trenger ikke være lang, men bør gjenspeile resultatmålene dine, litt som en tidfestet "to do-liste". Lag gjerne planen i en tabell.
• Organisering: Her beskriver du hvordan prosjektet ditt skal organiseres. Hvem er prosjektleder? Hvem eier prosjektet og er ansvarlig for det? Har du samarbeidspartnere eller prosjektmedarbeidere?

Søknad/søknadsskjema

De fleste tilskuddsordninger eller fond har et søknadsskjema som som regel ligger på nettsiden, enten som en nedlastbar fil eller et elektronisk skjema.

Prøv å fylle ut alle felt i skjemaet, også de som ikke er obligatoriske. En fullstendig søknad ser mye bedre ut enn en med mange tomme felt eller «lettvinte» svar. De blir ofte luket ut. Her kan prosjektbeskrivelsen din være til god hjelp.

Hold søknaden kort. I søknaden skal du forklare prosjektet eller tiltaket ditt – du trenger ikke argumentere for det her. Det gjør du i prosjektbeskrivelsen/prosjektplanen.

Det er sannsynligvis få eller ingen av dem som skal behandle søknaden din som kjenner til prosjektet/tiltaket ditt. Unngå derfor alle forkortelser og vanskelig fagterminologi (med mindre ordningen er kjent med dette).

Vær direkte! Gå rett på sak i hele søknaden. Sørg for at den som behandler søknaden forstår hva du søker midler til med én gang.

Budsjett

Når du skal søke midler bør du ha et budsjett. Et budsjett skal vise hvilke kostnader du forventer å ha i løpet av prosjektet eller tiltaket ditt. Det skal også vise hvilke inntekter du forventer å få, og hvem som finansierer prosjektet/tiltaket.

Et budsjett trenger ikke være omfattende og stort.

Lag budsjett, selv om det bare er på noen linjer, og selv om støtteordningen ber deg fylle inn et budsjett i søknadsskjemaet.

Budsjettet skal ha både en inntekts- og kostnadsside (helst skal de gå i balanse). Et tilbud eller kostnadsoverslag er ikke et budsjett, men en budsjettpost.

Budsjettet skal gjelde prosjektet/tiltaket du søker om.

Budsjettet viser om du er i stand til å gjennomføre tiltakene du søker om.

Vær realistisk i budsjettet. Ofte får man ikke tildelt hele søknadsbeløpet, så det er greit å gardere seg på en realistisk måte.

Du må gjerne være konkret, men du trenger ikke gå i detalj.

Husk at differansen mellom kostnader og inntekter skal være null. Hvis ikke har du ikke et budsjett i balanse.

Budsjetter dugnadsinnsatsen – det er både en kostnad og en inntekt.

I finansieringsplanen din, altså den delen av budsjettet som gjelder inntekter, legger du inn midlene du søker om. Det er helt greit å legge inn andre støtteordninger her, både de du har fått midler fra og de du søker hos. Har du fått midler fra andre støtteordninger er det veldig positivt – skriv da et stort INNVILGET i parentes bak støtteordningen. Dette viser at andre ordninger har tatt deg på alvor, da vurderer den støtteordningen du søker hos ditt prosjekt/tiltak som mindre risikofylt, og at det er mer sannsynlig at prosjektet/tiltaket blir gjennomført.

Det er greit å legge inn kommentarer i budsjettet.

Som 4H-gård må du:

• Bli godkjent gjennom 4H-gård Norge sin godkjenningsordning (PDF, 177KB).
• Ha minimum ett åpent arrangement i året.
•  Betale en årlig medlemskontingent til 4H Norge.

4H-gård Norge oppfordrer til at gården inngår samarbeid med en eller flere lokale 4H-klubber.

Her finner du oversikt over alle 4H-gårdene i Norge.

4H-gård Norge er et organisasjonsledd i 4H Norge og et nettverk for alle 4H-gårdane i Norge. I nettverket finn du rundt 50 4H-gårder og 4H-setrer. I styret til 4H-gård Norge sitter representanter fra 4H-gårdenee og en representant fra sentralstyret til 4H Norge.
4H-gård Norge er også del av det europeiske nettverket for besøksgårder; EFCF (European Federation of City Farms).

Her finner du oversikt over alle 4H-gårdene i Norge.

Driver du en gård og ønsker å skape gode, lærerike gårdsopplevelser for besøkende? Er du i tillegg glad i å formidle hvordan maten i Norge blir produsert, og hvordan du driver landbruk? Ja, da er du den rette personen til å drive en 4H-gård!

Hvordan fungerer naturen, hvordan kan noe gro, og hvordan blir egentlig et frø til? Hvordan steller man dyrene, hvordan kjenner man igjen treslagene vi har, og hvor kommer egentlig maten vår fra? Dette er spørsmål 4H Norge vil at folk skal lære mer om – og derfor ønsker vi at det skal bli enda flere 4H-gårder i Norge.
 

Kvalitetsstempel og trygghet

Med en 4H-gårdsgodkjenningen kan du være trygg på at besøksgården din holder god kvalitet, både innen trygghet og tilbud.
 

Nettverk

Som 4H-gård er du en del av 4H-gård Norge, et nasjonalt nettverk som gir kunnskap og nye ideer, og du kan dele erfaringer og kreative løsninger med andre 4H-gårder. Du blir også en del av et nettverk av europeiske besøksgårder; European Federation of City Farms (EFCF).

Du blir invitert til kurs og seminarer som kan være til hjelp i utviklingen av besøksgården. I tillegg er det en flott mulighet til å møte de andre 4H-gårdene.
 

4H-gårdsaktiviteter

På 4H-gårdene kan barn, unge og voksne delta i ulike oppgaver og aktiviteter. Det er du selv som bonde som skaper tilbudene ut fra hvilke ressurser du har på gården, men 4H-gårdene deler gjerne, og du får mye inspirasjon og idéer fra 4H. Det er også du som bestemmer i hvilke tidsrom du vil drive 4H-gårdsaktiviteten. Åpen gård på en søndag? Matskole, sommerleir, bursdagsfeiring eller kanskje ferietilbud i høstferien – selve «potetferien»? Mulighetene er mange, og kreativiteten blant dagens 4H-gårdseiere er stor. Det alle 4H-gårdene likevel har til felles, er at aktivitetene er i tråd med 4H sine verdier, og at man får «lære ved å gjøre».
 

Som 4H-gård må du:

• Bli godkjent gjennom 4H-gård Norge sin godkjenningsordning.
• Ha minimum ett åpent arrangement i året.
•  Betale en årlig medlemskontingent til 4H Norge. Se kontingentsatsen på www.4h.no.
• 4H-gård Norge oppfordrer til at gården inngår samarbeid med en eller flere lokale 4H-klubber.

• Ta kontakt med 4H i ditt fylke
• Eller send oss en e-post
• Vi kommer gjerne på besøk for bli kjent med gården din og fortelle mer om hva det vil si å være en 4H-gård.

Merk at alle godkjente 4H-gårder må følge retningslinjene for 4H-gårder, fylle ut søknad og hente inn nødvendig dokumentasjon og kunnskap som gjelder bl.a. dyrevelferd, forsikring, politiattest, samarbeidsavtale med 4H, kvalitetssikring og trygghet.

Vi hjelper deg med informasjon og veilending i søknadsprosessen for å bli en 4H-gård.

Ved godkjenning mottar gården et brev med godkjenningsbevis og tilhørende materiell fra 4H Norge.

Her kan du laste ned relevante dokumenter:

• Retningslinjer for søknad og godkjenning som 4H-gård/4H-seter (PDF, 177KB)
• Søknad om godkjenning (PDF, 1MB)
• NLR-kvalitetssikring og risikovurdering (PDF, 285KB)