Dette oppdraget er del av oppdragsserien På setra. I den serien finner du ulike oppdrag som handler om livet og arbeidet på setra/stølen, både slik det var i gamle dager, og slik det drives i dag. Du får lære om stell av dyr, hvordan melka blir til mat, og hvordan naturen rundt setra gir oss både beite, mat og opplevelser.

Kulturlandskapet og beiting

Områder som er formet av mennesker, kalles kulturlandskap. Når vi slipper dyr på beite, hjelper de til med å holde landskapet åpent og ryddig. Gjennom seterdrifta tar vi vare på et åpent landskap der graset dominerer. I slike områder lever mange sjeldne planter, insekter og sopparter som ikke finnes i tett skog. Derfor er beiting viktig for å bevare mangfoldet i naturen.

Hvis beitet ikke blir brukt, gror det igjen. Først kommer høye urter og busker som tyrihjelm, vier og einer. Etter hvert vokser det opp bjørk og andre trær, og området blir til skog. Klimaendringer gjør at denne gjengroingen kan skje raskere enn før.

Det finnes ulike typer beite:
  • Innmarksbeite ligger som regel nær gården eller setra og er inngjerdet, ryddet og stelt. Her vokser næringsrikt gras og urter.
  • Utmarksbeite er naturlig beite i skog, hei eller fjell, som ikke er gjerdet inn med fysiske gjerder (men noen bruker GPS-sporing og digitale gjerder for å styre hvor dyrene skal gå).

Disse områdene er ikke dyrket, og plantene der er tilpasset naturforholdene.

Forskjellige dyr beiter på ulike måter:
  • Kyr liker best saftig gras og kløver.
  • Geiter beiter gjerne høyere opp og spiser busker, einer og løv.
  • Sau liker en blanding av gras og urter, og finner mat nesten overalt.

Dette oppdraget må gjøres på ei seter som har dyr gående på beite (ku, geit eller sau), og som har en ansvarlig (voksen eller ungdom) som kan ta deg med på en tilsynsrunde. Tilsyn av beitedyr en viktig del av seterdrifta. Det handler om dyrevelferd – å sørge for at dyra har det bra.

Slik gjør du:

 

  1. Bli med den ansvarlige for dyra på en tilsynsrunde i beiteområdet. Se hvor dyra pleier å oppholde seg – ved vann, i skyggen, på høyder eller i skogholt.
  2. Tell dyra (gjelder først og fremst for storfe). Er alle til stede? Hvis noen mangler, prøv å finne ut hvor de kan ha gått. Dersom de har rømt, må de hentes tilbake til beitet.
  3. Fungerer gjerdene (fysiske eller digitale) som de skal?
  4. Se på oppførselen til dyra. Er de rolige, spiser de og beveger seg normalt? Ser noen syke eller skadet ut?
  5. Sjekk vannet. Er det rent og friskt, eller grumsete og skittent? Kanskje må vannkaret fylles eller rengjøres.
  6. Har dyra tilgang på saltstein?
  7. Se på området. Finner du søppel, hull i bakken, eller planter som dyra ikke bør spise?
  8. Meld fra til den ansvarlige hvis du oppdager noe unormalt.
Visste du at:

På setra i gamle dager hadde budeia og gjeteren god kontroll på buskapen. Det var vanlig at barn og ungdom måtte gjete dyra. Mange var bare 10–14 år gamle, og noen enda yngre, da de ble sendt ut alene i skogen eller på fjellet med buskapen. De hadde et stort ansvar – de måtte passe på at dyra ikke gikk seg bort, og beskytte dem mot rovdyr som bjørn, gaupe, ørn og ulv. Gjeterlivet kunne være både spennende og skummelt. De måtte være ute i all slags vær og lære å lese naturen, dyra og farene rundt seg. Selv om det kunne være slitsomt, og til tider farlig, lærte gjeterbarna å ta ansvar og klare seg selv ute i naturen.

Denne oppdragsserien er basert på 4H-prosjektboka «På setra» og utarbeidet av Velg med hjertet med støtte fra Innlandet Fylkeskommune, Norges Vel, Hedmark Landbruksselskap, Nasjonalt senter for fjellandbruk, Rørosmeieriet, samt Oppland – og Sør-Trøndelag Bonde- og småbrukarlag.