Dette oppdraget er del av oppdragsserien På setra. I den serien finner du ulike oppdrag som handler om livet og arbeidet på setra/stølen, både slik det var i gamle dager, og slik det drives i dag. Du får lære om stell av dyr, hvordan melka blir til mat, og hvordan naturen rundt setra gir oss både beite, mat og opplevelser.

Rømmegrøt er en viktig del av norsk identitet og tradisjon. Den ble tidligere servert ved markeringer som bryllup, ved barselbesøk og begravelser, og til spesielle hendelser som slåttefeiring og sankthans. I dag brukes den ofte på 17. mai og til jul, men den passer også godt til hverdags, f.eks. som «lørdagsgrøt». 

Dette oppdraget kan du gjøre hjemme på kjøkkenet.

Slik gjør du:
  1. Kok rømmen under lokk i 3-4 minutter. 
  2. Visp inn halvparten av melet og rør kraftig. La grøten småkoke på svak varme til smøret pipler frem.
  3. Skum av smøret (dvs ta forsiktig av smøret med en skje eller liten øse), ha det i en skål og hold det varmt. Det smeltede smøret brukes oppå grøten når den skal spises.
  4. Rør inn resten av melet og spe med melken (dvs. ha i litt melk av gangen, og rør godt mellom hver gang for å løse opp alle klumper). Her får arm-musklene jobbe godt! Rør helt til du får en jevn grøt. 
  5. La grøten småkoke i ca 5 minutter.
  6. Smak til med salt.
  7. Server med sukker, kanel og det smeltede smøret. Mange steder er det vanlig å servere spekemat og flatbrød ved siden av. Saft er godt drikke til. 
Tips:
  • Det er viktig å bruke «seterømme» (dvs rømme som inneholder ca 35 % fett) når du skal lage rømmegrøt – den har mer fett og oppfører seg annerledes enn lettrømme. Når du koker den, skiller smøret seg ut på toppen, og det er akkurat slik ekte rømmegrøt skal være!
Visste du at:

På setra i gamle dager var «vassgraut» hverdagskosten, mens rømmegrøt var festmat og ble forbeholdt helt spesielle anledninger. Den ble blant annet brukt som slåttegrøt – for å feire at slåttonna var overstått. 

Denne oppdragsserien er basert på 4H-prosjektboka «På setra» og utarbeidet av Velg med hjertet med støtte fra Innlandet Fylkeskommune, Norges Vel, Hedmark Landbruksselskap, Nasjonalt senter for fjellandbruk, Rørosmeieriet, samt Oppland – og Sør-Trøndelag Bonde- og småbrukarlag.