I dette oppdraget blir du med på et fjøsstell på setra. Du lærer hvordan du skal oppføre deg sammen med dyr, hvordan du gjør klart til melking, slipper dyra inn og ut, melker, vasker anlegg og utstyr og steller fjøset etterpå.
Dette oppdraget er del av oppdragsserien På setra. I den serien finner du ulike oppdrag som handler om livet og arbeidet på setra/stølen, både slik det var i gamle dager, og slik det drives i dag. Du får lære om stell av dyr, hvordan melka blir til mat, og hvordan naturen rundt setra gir oss både beite, mat og opplevelser.
Dette oppdraget må gjøres på ei seter med melkeproduksjon, så du må avtale med en seterbruker at du kan bli med på et fjøsstell. Det spiller ingen rolle om det er ei geiteseter eller ei seter med melkeku. Både geiter og kyr melkes to ganger om dagen, tidlig om morgenen (morgenstellet) og sent på ettermiddagen (kveldsstellet).
På de fleste setrene kommer det tankbil og henter all melka hver andre/tredje dag, og kjører den til meieriet. Bare rundt 15 % av setrene bruker setermelka til å lage produkter som rømme, smør eller ost.
Slik gjør du:
- Når du er sammen med dyr, spesielt inne i fjøset, er det veldig viktig å være rolig. Ikke løp, ikke rop eller lag bråk, og unngå brå bevegelser. Da kan dyra bli skremt og sparke, eller ikke melke slik de skal. Hør etter og gjør det du får beskjed om. God hygiene er også viktig.
- Stell av dyr kan føre med seg farlige situasjoner. Kyr er ofte store og tunge og kan skade folk. De vanligste skadene skjer når dyra slår seg vrange. De som da er rundt dyra, kan bli klemt, sparket eller stanget. Ofte stanger dyra i refleks når det er urolig rundt dem og de kjenner seg utrygge. Pass på at du ikke havner i klem mellom dyra f.eks. når de skal inn og ut av fjøset. Er det første gang du er med på fjøsstell, er det lurt å holde litt avstand i starten.
- Før melking må dyra slippes inn i fjøset. Mange steder har kyrne sin egen faste bås, og alle slippes inn og bindes på plassen sin før melkinga kan starte. Andre steder er det mange flere dyr enn båser/melkeplasser, f.eks. i geitefjøs, og da slippes noen dyr inn i gangen. Da må de melkes ferdig og slippes ut, og så kan nye dyr komme inn.
- Før melkinga kan starte, må melkeanlegget startes opp. Det finnes mange forskjellige typer anlegg. Dersom det ikke er strøm på setra, må det brukes aggregat (en motor som går på diesel eller bensin og lager strøm) eller solceller for å drive melkeanlegget og kjøle ned melka i tanken. All melk skal passere gjennom et filter, som sørger for at det ikke havner rusk i melka. Det brukes et nytt filter for hver melking.
- Før dyra kan melkes, må jur og spener vaskes godt med en ren klut (en klut per dyr) for å fjerne møkk og bakterier. Når vi vasker, blir juret stimulert med bevegelser som minner om når kalven dytter på juret for å få melk. Dette frigjør et hormon som heter oxytosin (eller nedgivingshormon) og det gjør at dyret gir ned melk i juret. (Hvis det går litt for lang tid før melkemaskina blir satt på, kan melka begynne å renne ut helt av seg selv!) Litt melk fra hver spene melkes ut i en prøvekopp (spirekopp), for å sjekke om melka er i orden.
- Melkemaskina settes på, og melkeorganet settes på plass med en spenekopp på hver spene. Det holder seg oppe ved hjelp av vakuum. Når juret er tomt, skrus vaakumet av og melkeorganet tas av. Dette kan skje manuelt eller automatisk.
- Etter melkinga skal melkeanlegget skylles, vaskes med vaskemiddel og tørkes. Hvis du ikke bruker engangskluter til spenevask må også klutene vaskes. Prøvekopper/spirekopper må også vaskes godt.
- Til slutt skal golvet i fjøset og utearealene skrapes/flis for å fjerne all møkk. Strø gjerne flis på golvet til slutt.
Tips:
Noen setre kan ha ekstra fjøsdresser og støvler til utlån
Visste du at:
På setra i gamle dager var dagene fylt med hardt arbeid og tunge løft. Budeia hadde stort ansvar og måtte ha god kunnskap om både melkestell, dyrehold, natur og værfenomener. Hun måtte håndmelke alle dyra morgen og kveld, og resten av dagen gikk med til ysting av ost, kinning av smør og vasking av utstyr. Den nysilte melka ble satt til avkjøling i bekken. Setra hadde ikke strøm, så det trengtes mye ved for å koke brunost og varme opp vann til vasking. Alt utstyr ble vasket grundig med einerlåg, et avkok av einer som virket desinfiserende.
For 200 år siden var 80 % av alle nordmenn bønder. Alle hadde husdyr, og der det var mulig ble dyra sendt til seters om sommeren. På det meste var det kanskje 100 000 setre i Norge. I dag bor 85 % av oss i byer eller tettsteder, og det er bare rundt 750 setre igjen.
Denne oppdragsserien er basert på 4H-prosjektboka «På setra» og utarbeidet av Velg med hjertet med støtte fra Innlandet Fylkeskommune, Norges Vel, Hedmark Landbruksselskap, Nasjonalt senter for fjellandbruk, Rørosmeieriet, samt Oppland – og Sør-Trøndelag Bonde- og småbrukarlag.





