Dette oppdraget er del av oppdragsserien På setra. I den serien finner du ulike oppdrag som handler om livet og arbeidet på setra/stølen, både slik det var i gamle dager, og slik det drives i dag. Du får lære om stell av dyr, hvordan melka blir til mat, og hvordan naturen rundt setra gir oss både beite, mat og opplevelser.

Dette oppdraget må gjøres på ei seter der digitale gjerdesystemer (som NoFence, Monil eller lignende) brukes. Budeia eller bonden må kunne vise deg hvordan systemet fungerer. 

Et digitalt gjerde fungerer slik:

Dyra får en GPS-sender (som ei bjelle eller et halsbånd) som viser hvor de er på et kart i en app.
Bonden kan tegne inn gjerder direkte i appen – såkalte virtuelle gjerder. Disse er usynlige, men vises på kartet. Når et dyr nærmer seg gjerdegrensa, hører det et lydsignal fra GPS-enheten. Hvis dyret går for langt og krysser grensa, får det et svakt støt. Dette gjør at dyret snur og går tilbake til beitet sitt. På denne måten kan bonden styre hvor dyra beiter, uten å måtte sette opp vanlige gjerder.

Skulle et dyr havne helt utenfor det virtuelle beitet får bonden en melding i appen, og kan hjelpe dyret tilbake til beitet. De får ikke noe støt når de krysser grensa for å komme inn på beitet igjen. 

Når dyra skal lære systemet for første gang, går de i et treningsområde med tre vanlige gjerder og ett digitalt. De lærer fort å snu når de hører lydvarselet.

Det finnes også rene sporingssystemer med GPS-sendere – for eksempel Findmy og Telespor. De viser hvor dyra er, men uten å holde dem innenfor et digitalt gjerde. Slike systemer er nyttige når dyra går fritt i fjellet eller i store utmarksbeiter. Hvis et dyr går utenfor området, står stille lenge, eller virker sykt eller skadet, får bonden et varsel på mobilen. Sporingen gir hele tiden oversikt over hvor flokken befinner seg.

Denne teknologien sparer bonden for mange arbeidstimer. Han slipper å jage dyr som ikke beiter der de skal, og slipper mye av jobben med å sette opp og reparere gjerder. 

I tillegg gjør teknologien det lettere å bruke utmarka som beiteområde – en stor, gratis og bærekraftig ressurs. Når dyr beiter i utmarka, holder de landskapet åpent. Uten beitedyr gror fjellet igjen med kratt og skog, og det biologiske mangfoldet kan forsvinne.

Slik gjør du:
  1. Last ned appen som hører til gjerdesystemet, og logg inn med bondens brukertilgang.
  2. Se om du finner setra på kartet. Klarer du å se hvilke dyr som vises i kartet?
  3. Be bonden vise deg hvordan man flytter gjerdet i appen. Prøv å flytte det noen meter, og se hva som skjer. (Det kan ta litt tid før dyra merker endringen.)
  4. Følg med på flokken. Ser du noen dyr som går så nær grensa at de får et lydvarsel?
  5. Undersøk bevegelsene deres: Kan du se hvor de har gått de siste 24 timene? Er det steder de går oftere enn andre?
  6. Bruker de den samme runden hver dag? Det avhenger av hvor stort beiteområdet er – og om det er melkedyr, eller ungdyr som ikke melkes.
  7. Husk å logge ut når du er ferdig!
Visste du at:

På setra i gamle dager fantes ikke slik teknologi. I stedet måtte mennesker gjøre jobben – ofte barna, som var gjetere. De fulgte flokken til gode beiteplasser i utmarka og passet på at ingen dyr gikk seg bort eller ble skadet. Budeia lokket på dyra når de skulle hjem til kveldsmelking. Dyra gikk ikke på selve setervollen. Den var inngjerdet for å beskytte graset, som ble slått og tørket til høy til vinterfôr. Høyet ble lagret i høyløer og kjørt hjem med slede om vinteren.

Denne oppdragsserien er basert på 4H-prosjektboka «På setra» og utarbeidet av Velg med hjertet med støtte fra Innlandet Fylkeskommune, Norges Vel, Hedmark Landbruksselskap, Nasjonalt senter for fjellandbruk, Rørosmeieriet, samt Oppland – og Sør-Trøndelag Bonde- og småbrukarlag.